Angst og depresjon er to vanlige psykiske helseutfordringer som kan påvirke tanker, følelser, søvn, energi, arbeid og forholdet til andre mennesker. For noen oppstår angst og depresjon hver for seg. For andre kan de komme samtidig eller påvirke hverandre over tid. Når flere symptomer opptrer på samme tid, kan det være vanskelig å forstå hva som egentlig skjer og hva slags hjelp som kan være nyttig.

God behandling begynner derfor ofte med en grundig vurdering av situasjonen. Det finnes ikke én løsning som passer for alle. Behandlingen må tilpasses symptomene, hvor lenge de har vart, hvordan de påvirker hverdagen og om det finnes andre psykiske eller fysiske forhold som bør tas hensyn til.

I denne artikkelen ser vi nærmere på sammenhengen mellom angst og depresjon, vanlige symptomer, mulige årsaker, behandlingsalternativer og når det kan være riktig å søke profesjonell hjelp.

Hva er angst og depresjon?

Angst er en naturlig reaksjon på opplevd fare, usikkerhet eller belastning. Alle kan oppleve uro, bekymring eller kroppslig spenning fra tid til annen. Problemet oppstår når angsten blir sterk, langvarig eller vanskelig å kontrollere, og begynner å begrense livet.

Depresjon handler ikke bare om å være trist. En depresjon kan innebære vedvarende nedstemthet, mindre interesse for aktiviteter man tidligere likte, lite energi og endringer i søvn eller appetitt. Mange opplever også konsentrasjonsvansker, lav selvfølelse eller en følelse av håpløshet.

Angst og depresjon kan påvirke hverandre. Langvarig bekymring og indre uro kan være utmattende. Samtidig kan depresjon gjøre det vanskeligere å håndtere bekymringer og utfordringer. Resultatet kan bli en negativ sirkel der personen trekker seg mer tilbake, sover dårligere og får mindre overskudd til aktiviteter som tidligere ga mening.

Når angst og depresjon opptrer samtidig

Det er ikke uvanlig at symptomer på angst og depresjon forekommer samtidig. En person kan for eksempel bekymre seg mye for fremtiden, samtidig som vedkommende mangler energi og interesse for hverdagslige aktiviteter.

Noen blir sittende fast i tanker om ting som har skjedd, mens andre bruker mye tid på å forestille seg hva som kan gå galt. Dersom slike tanker kombineres med lavt energinivå, sosial tilbaketrekning og søvnproblemer, kan hverdagen gradvis bli mer krevende.

Det kan også være vanskelig å vite hvilken tilstand som kom først. For enkelte begynner plagene med angst og langvarig stress. For andre utvikler depressive symptomer seg først. Derfor er det viktig å se på hele situasjonen i stedet for å fokusere på ett enkelt symptom.

Vanlige symptomer

Symptomene varierer fra person til person. Angst kan blant annet vise seg som sterk bekymring, rastløshet, anspenthet, hjertebank, uro i kroppen eller vanskeligheter med å slappe av.

Depressive symptomer kan blant annet være vedvarende tristhet, manglende glede, lite energi, redusert motivasjon og problemer med konsentrasjonen.

Når begge deler er til stede, kan personen oppleve at tankene går på høygir samtidig som kroppen og hodet føles utslitt.

Søvnproblemer er også vanlige ved psykiske belastninger. Noen har problemer med å sovne fordi tankene ikke stopper. Andre våkner flere ganger i løpet av natten eller føler seg ikke uthvilt om morgenen.

Det er viktig å huske at enkeltstående symptomer ikke nødvendigvis betyr at man har en psykisk lidelse. En kvalifisert helsepersonell kan vurdere symptomene i sammenheng med resten av situasjonen.

Hvorfor kan angst og depresjon oppstå?

Det finnes sjelden én enkel årsak. Psykisk helse påvirkes av et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Langvarig stress kan være en viktig belastning. Det kan for eksempel dreie seg om krevende arbeidssituasjoner, konflikter, økonomiske bekymringer, samlivsproblemer eller store livsendringer.

Tidligere vanskelige erfaringer kan også påvirke hvordan man reagerer på stress og usikkerhet. For noen kan traumer eller andre belastende opplevelser spille en rolle.

Søvn, fysisk helse, bruk av alkohol eller andre rusmidler og enkelte medisinske tilstander kan også påvirke psykisk fungering. Derfor er det viktig å se på hele mennesket når man vurderer behovet for behandling.

Hvordan vurderes behovet for behandling?

En psykiatrisk vurdering handler om mer enn å krysse av for en liste med symptomer. En psykiater vil vanligvis forsøke å forstå hvordan personen har det over tid og hvordan plagene påvirker arbeid, studier, familie, sosialt liv og daglige aktiviteter.

Samtalen kan blant annet handle om når symptomene startet, hva som gjør dem bedre eller verre, søvn, stressnivå, tidligere psykiske plager og eventuell behandling man har prøvd tidligere.

Det kan også være relevant å undersøke om andre psykiske vansker spiller inn. Angst og depresjon kan for eksempel forekomme sammen med ADHD, bipolar lidelse, tvangslidelser, PTSD eller andre utfordringer.

En grundig vurdering gjør det lettere å velge en behandling som faktisk passer den enkelte.

Behandling av angst og depresjon

Behandling av angst og depresjon avhenger av symptomene og situasjonen til den enkelte. For noen er samtalebehandling en viktig del av hjelpen. For andre kan medisiner være aktuelle. I enkelte situasjoner kan en kombinasjon være relevant.

Samtalebehandling

Samtalebehandling kan hjelpe personen med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Behandlingen kan også gi konkrete strategier for å håndtere bekymringer, unngåelse, negative tankemønstre og vanskelige følelser.

Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som blant annet brukes ved angst og depresjon. Målet er ikke å tvinge frem positive tanker, men å undersøke tankemønstre og reaksjoner på en mer realistisk og hensiktsmessig måte.

For enkelte kan andre former for psykoterapi være mer passende. Hva som fungerer best, bør vurderes individuelt.

Medikamentell behandling

Legemidler kan være aktuelle ved moderate eller alvorlige symptomer, eller når samtalebehandling alene ikke gir tilstrekkelig hjelp. Antidepressiva brukes blant annet ved depresjon og enkelte angstlidelser.

Valg av medisin må gjøres av lege eller psykiater etter en individuell vurdering. Effekt, mulige bivirkninger, andre medisiner og personens øvrige helsesituasjon bør tas med i vurderingen.

Medikamentell behandling bør følges opp over tid. Det kan være nødvendig å justere behandlingen dersom effekten ikke er som forventet eller bivirkningene blir problematiske.

Endringer i hverdagen

Hverdagsvaner kan ikke alltid erstatte profesjonell behandling, men de kan være en viktig del av bedring og forebygging.

Regelmessig søvn, fysisk aktivitet, faste måltider og kontakt med mennesker man stoler på kan bidra til mer struktur. Det kan også være nyttig å redusere belastninger der det er mulig.

Ved sterke psykiske plager kan selv små oppgaver føles store. Derfor er det ofte bedre å begynne forsiktig enn å sette seg svært krevende mål.

Når bør man kontakte en psykiater?

Det kan være lurt å søke profesjonell hjelp dersom angst eller depressive symptomer varer over tid, blir sterkere eller begynner å påvirke livet betydelig.

Det gjelder særlig dersom du merker at du unngår aktiviteter, isolerer deg fra andre, ikke fungerer som vanlig på jobb eller skole, eller har store problemer med søvn og daglig fungering.

En psykiater kan bidra med en medisinsk og psykiatrisk vurdering og se symptomene i sammenheng med resten av situasjonen. For noen kan det være nyttig å få en vurdering av om symptomene skyldes angst, depresjon eller en kombinasjon av flere forhold.

Ved behov for mer informasjon om håndtering av vedvarende uro kan det også være nyttig å lese om ulike former for støtte ved angst og uro.

Hva kan du forvente av en psykiatrisk konsultasjon?

Mange er usikre på hva som skjer når de bestiller time hos psykiater. Det er normalt å være nervøs før den første samtalen.

En konsultasjon starter vanligvis med en samtale om hva du opplever og hva som har gjort at du søker hjelp. Det er ikke nødvendig å ha alle svarene på forhånd.

Psykiateren kan stille spørsmål om symptomer, søvn, stress, tidligere behandling og hvordan plagene påvirker hverdagen. Deretter kan dere sammen vurdere hva som kan være et hensiktsmessig neste steg.

Spesialist i Psykiatri tilbyr psykiatrisk støtte og behandling innen flere områder, blant annet angst, depresjon, ADHD, bipolar lidelse, OCD, PTSD, søvnproblemer, utbrenthet og avhengighetsproblematikk. Konsultasjoner kan gjennomføres på klinikk eller på nett når dette er faglig og praktisk egnet.

Angst og depresjon hos voksne

Hos voksne kan psykiske plager noen ganger være vanskelige å oppdage fordi personen fortsetter å fungere på jobb og hjemme. Man kan møte opp på jobb hver dag og samtidig ha betydelige problemer med søvn, bekymringer eller manglende livsglede.

Noen forsøker å skjule hvordan de har det fordi de føler at de burde klare mer. Andre bruker mye tid på arbeid eller andre aktiviteter for å slippe å kjenne etter.

Det er viktig å ta slike signaler på alvor. Psykiske vansker trenger ikke alltid være synlige for andre for at de skal fortjene oppmerksomhet og hjelp.

Hva kan du gjøre selv?

Det første steget kan være å prøve å sette ord på det du opplever. Skriv gjerne ned hvilke symptomer du har, hvor lenge de har vart og hvordan de påvirker hverdagen.

Forsøk å opprettholde en enkel døgnrytme og ikke isolere deg helt fra mennesker du føler deg trygg på. Dersom bekymringene tar mye plass, kan korte perioder med rolig aktivitet eller fysisk bevegelse være nyttige.

Det viktigste er likevel å ikke føle at du må løse alt alene. Dersom plagene er sterke eller vedvarende, er det fornuftig å snakke med fastlege, psykolog eller psykiater.

Når er det viktig å søke akutt hjelp?

Dersom psykiske plager blir så alvorlige at du føler deg ute av stand til å ivareta din egen sikkerhet, eller du har tanker om å skade deg selv eller ta livet ditt, bør du søke hjelp umiddelbart.

I en akutt situasjon kan du kontakte legevakt eller nødetatene. Du bør ikke stå alene med alvorlige selvmordstanker eller andre akutte psykiske symptomer.

Vanlige spørsmål om angst og depresjon

Kan angst føre til depresjon?

Langvarig angst kan være svært belastende og kan bidra til redusert livskvalitet, isolasjon og utmattelse. Hos noen kan depressive symptomer utvikle seg samtidig. Det betyr ikke at angst automatisk fører til depresjon.

Kan man ha angst og depresjon samtidig?

Ja. Symptomer på angst og depresjon kan forekomme samtidig. Derfor er det viktig med en helhetlig vurdering dersom man opplever flere typer psykiske plager.

Må man bruke medisiner?

Nei. Behandling avhenger av situasjonen. Samtalebehandling, medisiner eller en kombinasjon kan være aktuelt for ulike personer. En fagperson kan hjelpe med å vurdere hva som passer best.

Hvor lang tid tar det å få hjelp?

Det varierer etter hvor man søker hjelp, hvilken type behandling man trenger og hvor omfattende plagene er. Ved en psykiatrisk vurdering vil man først forsøke å forstå situasjonen før man anbefaler videre behandling.

Kan angst og depresjon behandles på nett?

For enkelte kan videokonsultasjoner være et godt alternativ. Om nettbasert behandling er egnet, avhenger blant annet av symptomene, behovet for oppfølging og den individuelle situasjonen.

Når bør jeg kontakte psykiater?

Du kan vurdere å kontakte psykiater dersom symptomene varer over tid, påvirker hverdagen eller gjør det vanskelig å fungere slik du vanligvis gjør. Det kan også være aktuelt dersom du ønsker en grundig vurdering av flere psykiske symptomer samtidig.

Et viktig første steg

Angst og depresjon kan gjøre det vanskelig å se en vei videre. Samtidig finnes det flere former for profesjonell hjelp, og riktig behandling kan variere fra person til person.

Det viktigste er å få en vurdering som tar hele situasjonen på alvor. Du trenger ikke selv vite hvilken diagnose du har eller hvilken behandling du trenger før du ber om hjelp. En kvalifisert fagperson kan hjelpe deg med å forstå symptomene og finne et passende neste steg.

For personer som opplever vedvarende angst, depresjon eller en kombinasjon av psykiske plager, kan en psykiatrisk konsultasjon være en mulighet til å få en mer helhetlig vurdering. Målet bør være å forstå hva som skjer og finne en trygg og individuelt tilpasset vei videre.